Neida, jeg snakker ikke om et sånt rør. Jeg snakker faktisk om et bryllup og et eksosrør. Rettere sagt, et helt eksosanlegg.
Jeg skulle i bryllup her forleden dag, og hadde pyntet meg med fin kjole og høye hæler. Jeg var riktig fornøyd med resultatet, og skulle hente to andre gjester på vei til kirken.
Den siste uka hadde jeg hatt ganske fryktelige bråkelyder i bilen, og min venn bilreparatøren hadde kikket på det. Han skulle fikse dette for meg i sin private garasje, og hadde visstnok bestilt de delene som trengtes. Denne formiddagen ringte han meg og forkynte at varene hadde kommet, om jeg kunne hente dem ut denne lørdagen, og levere dem sammen med bilen, så skulle alt fikses.
Han hadde mumlet noe om eksosanlegg, men for meg så betydde det den lille rørstumpen som stakk ut bak bilen. Jeg er da for pokker ingen bilkirurg heller…
Bilen måtte kjøre i bryllup, men jeg fant ut at jeg måtte hente disse delene først, så kunne han få både bilen og nye involler til den på søndag, og jeg ville antakelig ha en bil med lyddemper på jobb igjen mandag.
Som tenkt så gjort. Jeg kjørte til angitt delelager stivpyntet og ba om de bestilte varene. Mannen bak disken målte meg opp og ned, smilte skjevt og sa: -Skal du ha det med deg nå? Jeg nikket avmålt. Hvorfor trodde han jeg hadde kommet, liksom?
Han nølte, nikket, smilte bredt, eller gliste, vil jeg vel si, og gikk for å hente sakene på bakrommet. Eller lageret. Eller whatever.
Da han kom tilbake skjønte jeg at han nok syntes mine høye hæler ikke sto helt i stil med varen, men jeg tok det som en kvinne. For der var virkelig røret mitt. Det var langt. Eller rørene, vil jeg vel si. Pluss en diger eksospotte midt inne i det hele. Og alt hang sammen.
Jeg betalte og skjulte sjokket med et passe avmålt blikk som kunne grense til hånlig. Så tok jeg fandenskapet under armen og forlot butikken.
Ute på gata mannet jeg meg opp og lurte på om jeg ville få plass til hele røkleverket inne i bilen min. Jeg måtte jo få frakta det hjem først, slik at jeg fikk plass til mine medbryllupsgjester etterpå.
Det var da jeg hadde gått, eller stolpret, et kvartal og skulle over et overgangsfelt for å nå bilen min at jeg forsto hvordan dette egentlig måtte se ut. Flott kjole, dog bare til under kneet, hæler som var uvant både høye og tynne, stilett, heter det visst, balanserende med et helt og gedigent eksosanlegg til en stor audi under armen.
Jeg forsto det da det unge paret stoppet på andre siden. Hun glodde og måpet. Han… først kikket han som om han ikke trodde det han så. Deretter falt han ned på kne på fortauet og skrek av latter. Han prøvde å si noe som ikke kunne tydes gjennom latteren. Og jeg tenkte at det var nok like greit.
Dette tiltrakk seg selvsagt mye oppmerksomhet fra andre mennesker i nærheten. Jeg kjente jeg hadde lyst til å svinge meg rundt og treffe ham med den lille biten som stikker fram bak bilen. Når det sitter der det skal sitte, liksom.
Tungt var det også. Og digert. Jeg pressa det inn i bilen, med det resultat at jeg måtte la en del av røret stikke ut gjennom døra mi. Jeg var glad jeg ikke hadde lang vei å kjøre siden jeg måtte sitte og holde igjen døra mens jeg rattet.
Kom ikke å si at kvinnfolk med stilett ikke kan ordne mannfolkting. Det ble både eksosanlegg og bryllup den helga!
